Fanget opp av
Måned: januar 2021

BLOCKCHAIN I FORM AV KRYPTOVALUTA

BLOCKCHAIN I FORM AV KRYPTOVALUTA

I dette innlegget skal vi se nærmere på hva blockchain er, hovedsakelig i form av kryptovaluta. Først kan vi starte med innføringen av det norske ordet for blockchain som er blokkjeder. Videre i dette innlegget skal vi ta et innblikk i hvordan Norge kan ta i bruk denne typen teknologi. Blokkjeder er forventet å påvirke samfunnet i en stor grad, og når jeg sier i stor grad er det snakk om at blokkjeder vil forandre livene våres på en lik måte som internett gjorde. Kanskje er dette den nye måten å lønne en arbeidsgiver eller kjøpe varer i butikken på? Dette gjør det til en viktig sak å ha kunnskap til. Derfor vil innlegget starte med en liten innføring i først og fremst hva blokkjeder er, før vi går videre til hvordan Norge kan gjøre dette til en viktig ressurs for fremtiden.

For at du som leser skal kunne vite hva blokkjeder er, skal det gjøres rede for en enkel forklaring. Blokkjeder er en komplisert teknologi, og en form for database som rett og slett handler om å kopiere og spre data rundt på andre nettverk. Dette gjør at det ikke trengs noen form for tredjepart og informasjonen smales på en mer oversiktlig måte. For å gjøre det enda lettere å forstå skal det gjøres rede for hvordan blokkjeder fungerer. En blokkjede lagrer ikke informasjon, men en blokkjede kopierer og sprer informasjon/data rundt på andre nettverk. Når en ny blokkjede skapes, vil alle de andre nettverkene endres i sammenheng med endringen.

The top 30 blockchain developers to follow on Twitter | TechBeacon
Bilde hentet fra: https://techbeacon.com/app-dev-testing/top-30-blockchain-developers-follow-twitter

Blokkjeder er også grunnlaget for kryptovalutaen Bitcoin Network. Dette er verdens første og største kryptovaluta, som ble lansert året 2009 av Satoshi Nakamoto. Dersom du er interessert i å lære mer om Bitcoin, vil jeg anbefale deg å lese denne artikkelen. https://coinweb.no/kryptovaluta/bitcoin/

LØSE ELLER SKAPE PROBLEMER?

Nå går vi videre for å se hvordan denne typen datateknologi kan være en viktig ressurs for Norge. Her skal vi spesifikt se på de økonomiske fordelene og i form av kryptovaluta. Som tidligere nevnt er Bitcoin den første og største blant kryptovaluta i verden, og det dukker stadig opp nye kryptovalutaer. Her har du en liten oversikt over de fem øverste i kryptovaluta markedet (2021, Torsdag, 27. januar)

Bilde hentet fra: https://miraiex.com/no/

Med kryptovaluta vil det ikke bare gjøre transaksjoner av penger lettere, men det vil også være tryggere. Du trenger heller ingen bank som da er en tredjepart mellom pengetransaksjoner, ettersom her er det du som er sjefen og styrer alt av transaksjoner med noen tastetrykk. Grunnen til at kryptovaluta ikke trenger en bank er fordi pengene lagres i en blokkjede.

Det største problemet til kryptovalutaer (som Bitcoin) er trege transaksjoner. Dette kommer av at valutaen per dags dato ikke har raske løsninger for utveksling av allerede utvunnet «mynt». Her har de store kortselskapene som Visa og Mastercard en stor fordel, siden de kan behandle flere tusen transaksjoner i sekundet, mens Bitcoin kun kan behandle under ti. Dette kan føre til at du må betale dyrt i transaksjoner, og risikere ventetid, ettersom andre kan plukke opp din blokk.

En ting til som er negativt med kryptovaluta er at denne typen valuta blir mye brukt til organisert kriminalitet, siden pengene ikke kan bli sporet. Dette kommer jo av at det ikke er en tredjepart involvert.

Crypto Lending: A Practical Guide for Investors and Borrowers

Men finnes det også positive sider med penger som ikke kan spores av en tredjepart? Vi lever i en verden der vi har mangel på tillit til tredjeparter som for eksempel organisasjoner og myndigheter, og dette kommer av egoisme og korrupsjon som flere land har ulike problemer med. Vil da kryptovaluta i en blokkjede være med på å forhindre dette i nærmer fremtid?  Eller vil de kriminelle få mer nytte av dette?

Vil alt dette bety at banker vil dø ut, og vil ikke dette skade samfunnet økonomisk hardt? Kan dette skape en mulig finanskrise? Det er mye som må endres i fremtiden om det kun blir bruk av kryptovaluta. Bankene kan dø ut og vi må finne nye måter å finansiere lån. Her gjenstår det mye arbeid fremfor seg. Kryptovaluta høres nesten for godt til å være sant? Ny teknologi og endringer er alltid skremmende. Der det følger med nye goder vil det alltids skape andre problemer. Derfor vil det være spennende å se hvordan dette eventyret vil utvikle seg videre.

Kilder:

https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp

https://miraiex.com/no/

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og-litt-til

https://www.investopedia.com/terms/b/blockchain.asp

KONSEKVENSER AV FILTERBOBLER OG EKKOKAMMER

KONSEKVENSER AV FILTERBOBLER OG EKKOKAMMER

I dette innlegget skal vi se på hva filterbobler og ekkokammer er, og hvilke konsekvenser disse kan påføre menneskeheten via nett. Problemstillingen som er valgt handler om politikk, og hvordan filterbobler og ekkokammer påvirker vårt politiske bilde på nett.

Are You Trapped in a Marketing Bubble? - Step2 Branding and Design
Bilde hentet fra : https://step2branding.com/marketing-bubble/

Filterboble- er en boble av informasjon som er avgrenset for å dekke informasjon som du som forbruker av internett er ute etter.  Denne boblen oppstår når en algoritme på nett avgrenser den informasjonen som passer best for deg. Dette blir basert på hva du tidligere har søkt på, eller hva du liker å lese. Med andre ord, er dette for å gjøre det lettere å filtrere innhold på internett for deg.

Dette har sine negative sider med at du blir skjermet for informasjon, og kun dine egne tanker blir styrket. Dette kommer av at det er jo det du finner av informasjon, siden algoritmen i filterbobler avgrenser og tilpasser seg på den måten som kan passe deg best. Så hvor bra er det at vi mennesker måter motstand på nett med at kun våre egne syn styrkes og vi mister kanskje nødvendig informasjon?

Hvordan vil filterbobler påvirke dine politiske valg, og hva vil konsekvensene bli ut av det?

Problemet her vil ligge i at du vil bli litt skjermet fra informasjon som kan faktisk være ganske så essensielt når du skal foreta et valg av et politisk parti. Det vil også være at du for det meste får informasjon fra en kilde, og dette vil gjøre valget ditt ensidig. Dette kommer av at vi har lettere for å utelukke det vi ikke vil. Sånn at vi slipper å lese om alt, og dette vil kunne skape problemer. Eli Pariser i boken «the filter Bubble» har sagt at vi må passe oss for å ikke bli fanget i denne filterboblen. Dette er på grunnlag av at henne frykter vi ikke blir godt nokk eksponert for informasjon som kan endre eller utvide synet vårt på saker. Så filterbobler vil kunne være farlig for poltikk, siden vi lettere bli eksponert til kanskje kun det partiet vi ønsker, og da som videre hindrer oss til å endre syn på et parti eller en politisk figur.

Kilder:

https://snl.no/filterboble

DIGITALE PLATTFORMER- FINN.NO MULIGHETENS MARKED

DIGITALE PLATTFORMER- FINN.NO MULIGHETENS MARKED

I dagens innlegg skal vi se på en digital plattform som har satt sine spor for netthandel i Norge på tidlig 2000-tallet. Norge var et land som var kritisk til netthandel grunnet dårlig erfaring og få tilbud. Derfor skal vi se på hvordan Finn.no klarte å nå frem og hvordan de har videreutviklet seg for å passe inn i de forskjellige markedene. Finn.no er en tjeneste som både omfatter increasing returns og nettverkseffekter, og har en grensekostnad for annonsene sine på hele 0 kroner. Noe av dette som er nevnt ovenfor er grunnene til hvorfor Finn.no er så suksessfull som de er i Norge. De har nemlig en veldig god organisering, og derfor skal dette innlegget ta for seg 6 ulike transaksjonskostnader som går under en kjøpsprosess :

  • Søkekostnader
  • Informasjonskostnader
  • Forhandlingskostnader
  • Beslutningskostnader
  • Evalueringskostnader
  • Tvangskostnader

 Men før vi snakker om Finn, så lurer du kanskje på hva en digital plattform egentlig er.

En digital plattform er en forretningsmodell. Denne modellen handler om at en plattform bygges med at data blir innhentet og lagres på en enkel og oversiktlig måte slik at en virksomhet får verdifull innsikt om hva som skjer. Nå sitter du med en ide om hva en plattform er så nå skal vi se på Finn.no sine 6 transaksjonskostnader.

FINN.no - mulighetenes marked
https://www.finn.no/

Søkekostnader- er en transaksjonskostnad som handler om å finne informasjon om hva en kunde er ute etter. I forbindelse med Finn.no så har de delt inn forskjellige kategorier og underkategorier. På finn.no har de hovedkategorier som Eiendom, Bil og næring, Torget, Jobb, Reise, MC, Båt, Mittanbud, Leiebil, Salonger, Møteplassen, Økonomi. For å vise et eksempel på hvordan underkategoriene er delt inn så kan vi se på Eiendom:

https://www.finn.no/realestate/browse.html

Dette er med på å gjøre siden oversiktlig og lettvint for kundene å finne ønsket produkt/tjeneste.

Informasjonskostnader- handler om hvilken informasjon kundene får av selgeren av ønskede produkter/tjenester. På Finn.no sin nettside kan du som kunde få en god oversikt over produktinformasjon. Dersom du er ute etter en bil får du opp:

I tillegg kan du se anmeldelser av selgeren. De aller fleste innlegg har god og tilstrekkelig informasjon om produktene sine, men dersom du som kunde ønsker mer informasjon om det ønskede produktet, kan du enkelt ta kontakt med selgeren via kontaktinformasjon på annonsen.

Forhandlingskostnader- handler om enighet om vilkårer som leveranse, pris, leveransetidspunkt, tilleggstjenester etc. I forbindelse med tjenesten Finn.no så blir en såkalt «ønsket pris» utgitt av selgeren og om du som interessert kunde synes prisen ikke er optimal, kan du kontakte og forhandle frem en annen avtale med selgeren. Med at det er selgeren som velger pris for et produkt eller en tjeneste, kan det lett oppstå tilbud der prisen er mye bedre enn hva markedsverdien tilsier.  

Beslutningskostnader-  handler om å komme til en beslutning, men for å komme her må du som kunde synes dette er det beste alternativet tilgjengelig. Finn.no har her ikke noe form for prissammenligning, men du som kunde kan søke etter en bestemt pris, dette gjøres med en «Pris fra – Pris Til» funksjon. Dette gjør at du får en oversikt kun over den ønskede prisen.

Evalueringskostnader- handler om hva du som kunde skal ta for deg etter du har mottatt ønsket produkt/tjeneste. Her må du som kunde faktisk sjekke om du har fått det produktet/tjenesten som du har betalt for. Som tidligere nevnt kan du ta i bruk kontaktinformasjon til selgeren der du kan enten skrive en positiv tilbakemelding eller en negativ om ting ikke er som de skal, eller skrive en anmeldelse om selgeren.

Tvangskostnader- handler om når du og selger ikke har en enighet med saker som for eksempel leveransen, og dere må kanskje starte kjøpsprosessen på nytt. Dette er også den siste delen, og her handler det om at du som kunde må samle inn rikelig med informasjon om ønsket produkt/tjeneste, slik at du slipper uforventede overraskelser.

Dette innlegget har hentet informasjon fra boken «Nettverksøkonomi» som er skrevet av Arne Krokan. For å avslutte dette innlegget håper jeg at du har lært litt mer om hvordan Finn.no opererer og hva du som både selger og kunde må ta for deg under en kjøpsprosess, med hjelp av de 6 ulike transaksjonskostnadene.   

VR OG AR- FREMTIDIGE LEDERE INNEN TEKNOLOGISKE HJELPEMIDLER TIL MARKEDSFØRING

VR OG AR- FREMTIDIGE LEDERE INNEN TEKNOLOGISKE HJELPEMIDLER TIL MARKEDSFØRING

I denne artikkelen skal vi se på VR og AR, som vi ble introdusert til i forelesningen den 15.februar 2021. Denne forelesningen ble ledet av Arne Krokan og det ble snakket mye om hvordan vi kan bruke VR og AR i markedsføring. Det har vært et veldig stor fokus på kunstig intelligens i de siste innleggene. Derfor skal det nå bli spennende og gå videre til noe nytt. Jeg personlig har ingen god erfaring tidligere med denne typen teknologi, så det har vært lærerikt å kunne dykke mer inn i VR og AR. Hva vet egentlig du om AR og VR, og hva denne typen teknologi brukes til? Hvis du vil lære mer om dette, er det bare å lese videre i dette innlegget og forhåpentligvis så sitter du igjen med mer kunnskap.

Før vi går over til markedsføringsdelen her. Så lurer du  kanskje først og fremst på hva VR og AR egentlig er?

Gratis arkivbilde med alvorlig, ansiktsuttrykk, antrekk

VR står for Virtual Reality (virtuell virkelighet) og er en teknologi som blir mye brukt til spill og underholdning via noe som heter VR-briller, men med 360 graders kamera kan VR lettere implementeres i markedsføringsverden. VR beskrives som en teknologi der virkeligheten blir digitalt simulert. Som et verktøy til markedsføring kan dette brukes for eksempel til å se og utforske en ønskelig destinasjon i en kunstig verden. Bransjer denne typen markedsføring kan være til godt nytte i er til for eksempel fly, hotell og boligbransjene. I denne artikkelen under fra E24 kan du lese om da Nordbyhus tok i bruk VR-briller til boligvisning i 2017.  

AR står for Augmented Reality (utvidet virkelighet) og er en teknologi som blir brukt til å plassere objekter inn i den virkelige verden, som for eksempel 3D figurer til applikasjoner som i Pokémon Go. AR skiller VR med virkeligheten. I AR teknologi kan det også ta i bruk briller som i VR, dette er for å optimalisere teknologien til sitt fulle potensiale. AR er en teknologi som kan brukes til å for eksempel innrede et hjem. Dette kan gjøres for eksempel med AR-briller, der du som person ser stuen foran deg og kan plassere ønskede møbler inn der du selv ønsker og dermed velge og vrake.

Hvordan kan VR og AR tas i bruk i markedsføring? Per dags dato har ingen av disse teknologiene slått helt av i markedsføringsverdenen. Dette kan ha mange årsaker, og kanskje den største årsaken er at bedrifter enda ikke ser helt potensiale. For det er bedrifter som har prøvd uten at det blir så populært som de har håpet på. Dette er jo teknologier som mest forbindes med underholdning, hvorfor ikke ta underholdning momenter til markedsføring? Disse to teknologiene her har en mulighet til å hjelpe med markedsføring, med tanke på at de gjør det lettere for en forbruker å kunne være kreativ og få et bedre bilde lettere tilgjengelig. Denne teknologien har sine ulemper, og det er pris og tilgjengelighet. Det er ikke alle som har VR-briller eller AR-briller i sitt hjem eller kontor.  til fremtiden så blir VR og AR mer normalt og første da kan bedrifter innføre dette til sin markedsføring.

 

 

 

SOSIALE KONSEKVENSER SOM OPPSTÅR GRUNNET KUNSTIG INTELLIGENS

SOSIALE KONSEKVENSER SOM OPPSTÅR GRUNNET KUNSTIG INTELLIGENS

I dagens innlegg skal vi se på noen sosiale konsekvenser av kunstig intelligens. Hvis du vil vite mer om hva kunstig intelligens er, kan du lese om det i det forrige innlegget (kunstig intelligens AL), men i dag skal vi holde oss til sosiale konsekvenser av kunstig intelligens. Fokuset vil være rettet mot arbeidsplasser som skapes, arbeidsplasser som forsvinner, og hvordan dette vil påvirke vårt samfunn. Jeg vil ta frem biler og butikker, for å vise i praksis hva som vil skje når den kunstige intelligensen tar over. Ny teknologi har sine fordeler og ulemper. Med kunstig intelligens kan vi skape en lettere måte å handle på og en tryggere trafikkflyt. men hva blir konsekvensene?

Vi har allerede alternativer som selvbetjente kasser i nesten alle dagligvarebutikker i Norge. Denne trenden har også forflyttet seg til sportsgiganten XXL, men med kunstig intelligens kan vi kunne se butikkjeder uten en eneste ansatt. I USA har Amazon en matvarebutikk uten ansatte, denne butikken går under navnet Amazon GO. Du går inn i butikken legger varene du ønsker i kurven din, og går ut hoveddøren uten at det finnes et eneste kasseapparat engang. Hvordan dette fungerer i praksis kan du se på denne videoen her: https://www.youtube.com/watch?v=NrmMk1Myrxc

Etter å ha sett denne videoen, er det nesten ikke til å tro. Tenk deg hvor lettvint dette hadde vært i en ellers travel hverdag. Dette kan også åpne for lavere priser på produkter siden det ikke vil være noen ansatte der. Dermed vil butikkjedene kunne spare enorme utgifter.

Amazon's First Cashierless Supermarket, Amazon Go Grocery, Opens in Seattle  - Eater Seattle
BILDE: https://seattle.eater.com/2020/2/25/21152298/first-amazon-go-grocery-seattle-capitol-hill

Dette høres egentlig for godt ut til å være sant. Nå skal vi se mer på hvilke konsekvenser dette vil påføre samfunnet? Vi kan starte med at dersom alle butikkjeder skulle gjennomført dette, hadde vi møtt på en gigantisk bølge av arbeidsledighet. Hva skal disse personene jobbe med da? Vi kan stille hverandre spørsmål i flere timer om fordeler og ulemper. For å være kort og presis, vil fremtiden ligge mer i kunstig intelligens som tar over jobbene til mennesker. Vi må modernisere oss hele tiden, fordi alt her i verden utvikler seg, og det gjelder å følge godt med.

Tenk deg et samfunn der biler kjører rundt av seg selv, og når du kommer ut av den køfrie, kassefrie butikken så kan du med noen tastetrykk be bilen din komme frem til deg på utsiden. I en nærmere fremtid vil dette kunne være en realitet, men når er vanskelig å vite. Utenom å gjøre små ting enklere, vil en selvkjørende trafikk være mye tryggere enn når et menneske har hendene på rattet. Trafikken vil flyte bedre, kollektivtrafikk vil ta kortere tid og gi bedre tilgjengelighet.

Noen råd til dem som vil teste selvkjørende biler - Samferdsel mobil
BILDE: https://samferdsel.toi.no/kommentarer/noen-rad-til-dem-som-vil-teste-selvkjorende-biler-article33475-2215.html

Men, dette har sine ulemper. Dette vil skape arbeidsledighet blant yrkessjåfører som taxi, buss, lastebiler, brøytebiler osv. Hva skal alle disse gjøre? Hvilke andre jobbmuligheter vil komme av selvkjørendebiler? Det store spørsmålet sammen med arbeidsledighet er: hvor trygt er det egentlig med at for eksempel sensorer skal holde deg på veien? Det finnes mange kjøresystemer på biler per dags dato. Vi har for eksempel line assistent som er sensorer som holder bilen innenfor de gule og hvite linjene på veien. Fra min personlige erfaring av dette systemet, skal det ikke mye til for at bilen sine sensorer ikke klarer å lese linjene. I Norge har vi lange vintre med snøforhold, slik at da vil det nesten ikke være mulig for noe som helst kjøresystem å holde en bil på veien. Her må det jobbes mer på den ideen.

For å avlutte det hele kan vi si at kunstig intelligens har sine fordeler og ulemper. Verden utvikler seg stadig med alt mulig teknologiske oppfinnelser. Det er kun kreativitet som hindrer oss til å finne ny løsninger. Håper dette var lærerikt og de som leser blei enda mer klokere på hva kunstig intelligens kan tilføre verden. Så vil jeg dra frem at de sosiale konsekvensene blir en stor økning i arbeidsledighet og arbeidsmarkedet blir mindre. Men, som alltid så er verden i utvikling og vi må forholde oss til det. Selvom noen ideer ikke føles oppnåelig per dags dato.

KUNSTIG INTELLIGENS (AI)

KUNSTIG INTELLIGENS (AI)

I dette innlegget er det Kunstig intelligens (AI) som er temaet for dagen. Det vil bli tatt utgangspunkt av min tolkning av den andre forelesningen i Digital markedsføring med Arne Krokan i føringen. Dette innlegget skal også ta for seg en artikkel der Kunstig intelligens er i fokus. Jeg selv synes dette er et spennende tema og håper du også kanskje får sansen på Kunstig intelligens etter å ha lest dette innlegget.

Kunstig intelligens er et viktig digitalt verktøy som blir stadig mer og mer populært. Kunstig intelligens er allerede i god bruk, og det utvikles stadig mer. Du lurer kanskje på hva Kunstig intelligens egentlig er? Ettersom dette er en teknologi som stadig er i utvikling, er det vanskelig å fastsette en definisjon etter per dags dato, dermed vil jeg ta i bruk EUs ekspertgruppes definisjon: Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene.» (Regjeringen 2020)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/?ch=3

Kunstig intelligens er med på å gjøre hverdagen både smartere og enklere. For å forstå dette bedre, kan vi se på hva dette digitale verktøyet brukes til. Dette kan være i form av ansiktsgjenkjenning, talegjenkjenning, hjelpemidler for leger, og sikrere biltrafikk. Det betyr at dette er en teknologi som kan brukes til så mangt, og kreativiteten til hvor den kan brukes er bred. Denne teknologien er også det nærmeste vi har kommet til å kunne ha menneskelige trekk. AI ønsker og kan ha en god presisjon, for å kunne minske menneskelige feil. som vi alle gjør. (som for eksempel nå, hvor jeg glemte stor bokstav etter punktum). Dersom dette er en teknologi som blir brukt til sitt rette, har vi en spennende fremtid foran oss innenfor teknologiske hjelpemidler. 

Kunstig intelligens kan virke skremmende. Dette kommer av mange forskjellige grunner. Min største frykt når det kommer til denne typen teknologi er hvor stor tillit vi har til at en «robot» skal kunne utføre de ønskelige resultatene. Vil de kunne lære som menneskehjernen gjør av egne feil? Eller vil den kunstige intelligensen bare kunne programmeres til å gjøre en bestemt oppgave? Dette er noen saker man må ta i betraktning når det gjelder stor satsning på denne type teknologi. Det er mange ideer som virker helt fantastiske, men dessverre ikke fungerer i praksis. Dette vil fremtiden vise, og det vil bli spennende å se hvordan AL utvikles videre. Noe du også må tenke på er om du vil at en maskin skal lagre alt av informasjon om deg, og vil det alltid være at informasjonen som lagres er i trygge hender?

Jeg har valgt en artikkel fra E24 «KUNSTIG INTELLIGENS PÅ FULL FART INN I NÆRINGSLIVET: – KATASTROFALE KONSEKVENSER HVIS MAN IKKE FORSTÅR TEKNOLOGIEN». Denne artikkelen stiller spørsmål til AL teknologien sine:

  • Dårlige datakvalitet
  • Dårlige kvalitetssikring

Artikkelen baseres på Justin Fackrell og Martin Høy som er data scientists i DNV GL, og de blir sett på som selskapets fremste eksperter innenfor kunstig intelligens.

(MER OM DENNE ARTIKKELEN KOMMER SENERE)

Artikkel hentet fra E24: https://e24.no/betalt-innhold/bak-tallene/kunstig-intelligens-paa-full-fart-inn-i-naeringslivet-katastrofale-konsekvenser-hvis-man-ikke-forstaar-teknologien/24516503

Definisjon på AI: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/id2685594/?ch=3

MITT INNBLIKK AV DEN FØRSTE FORELESNING I DIGITAL MARKEDSFØRING

MITT INNBLIKK AV DEN FØRSTE FORELESNING I DIGITAL MARKEDSFØRING

I dette innlegget vil jeg snakke om den første forelesningen i Digital Markedsføring på Høyskolen Kristiania. I faget Digital markedsføring håper jeg å møte mange interessante mennesker, få en praktisk erfaring med markedsføring, blogg, nettbutikk og digital økonomi. Emnet er delt inn i fire deler:

  • Digital økonomi og forretningsmodeller med Arne Krokan
  • Sosial kommunikasjon med Cecilie Staude
  • E-varehandel med Karl Phillip Lund
  • Digital markedsføring med Marius Vetaas Thomassen

Dette er emner jeg aldri har vært borti før, noe som gjør det ekstra spennende. Når dette semesteret er over håper jeg å sitte igjen med den kunnskapen som forventes.

Den 7. januar 2021 var den første ordentlige faglige forelesningen. Her var fokuset studieteknikker med Marianne Hagelia, noe som var interessant for å lære seg nye måter å notere på, tekniske hjelpemidler og hvordan man lærer best selv. Vi fikk også høre en del om Digital økonomi og forretningsmodeller med Arne Krokan i føringen. Nå har det gått en uke allerede av det første semesteret og jeg ser frem til å lære mer om alt fra studieteknikker til digital markedsføring.

Jeg har egentlig aldri tenk særlig over hvordan jeg leser eller hvordan jeg noterer. Dette håper jeg er noe som kan forbedres utover dette semesteret. Jeg husker at Marianne Hagelia fortalte at «bare 10% prosent får med seg stoffet under forelesning». Dette betyr at det å bare sitte foran pc-en å høre på en forelesning har en liten læringsprogresjon, og gjør at nesten alt er glemt innen dagen er over. Dette gjorde meg mer bevisst på det med å notere og jobbe med stoffet etter hver forelesning. Hun snakket også om viktigheten med det å ha nokk søvn og mat i magen før en forelesning, da dette kan ha stor betydning på om du lærer deg stoffet du jobber med.

Når vi går over til Arne Krokan sin del av forelesningen, var det delingsøkonomi som sto i hovedfokus. Her fortalte han om fordeler og ulemper delingsøkonomi har i sin forretningsmodell, og hvordan du kan bruke statistikk riktig. Noe jeg ikke var klar over var i hvor stor grad teknologi har kontroll over hvordan vi måler suksess eller hvordan vi organiserer oss.

Det jeg kanskje syntes var mest interessant er plattformorganisering. Dette er noe jeg hadde lite kunnskap om fra før, men veldig lyst til å lære mer om. Plattformorganisering er med på å skape de viktige forretningsmodellene som nesten alle nye tjenester bygger på den dag i dag. Her handler det mye om teknologi og hvordan teknologi gjør alt smartere for organisasjoner. Jeg ser frem til å lese mer om hvordan organisasjonsteknologi er med på å effektivisere en organisasjon og hvordan informasjon blir samlet opp.

Mot slutten av forelesningen ble det snakket om tillit, og hva du må se på når det gjelder tillit:

  • Tillit til ideen
  • Tillit til plattformen
  • Tillit til tjenestetyper.

Det å ha god tillit er essensielt. Derfor er det viktig å lære hvordan vi kan skape tillit. Jeg som ønsker å bli en B2B selger, ønsker å ha en god tillit til kundene mine. Derfor vil dette være smart for meg å følge godt med på. Tillit kan også deles inn i to typer former:

  • Kognitiv tillit

Kognitiv tillit handler om å ha tillit til at f.eks. håndverkeren din har den kompetansen som trengs for å utføre den jobben som trengs.

  • Affektiv tillit

Affektiv tillit handler om å ha en emosjonell tillit, og at du har en følelse at den personen du snakker kan stoles på.

Nå tar vi og runder av dagens innlegg om denne forelesningen. Dette faget virker veldig spennende. Jeg ser frem til å lære videre om digital markedsføring og studieteknikker jeg kan ta i bruk i faget, og selvfølgelig videre i livet.

Foreleser: Arne Krokan

https://www.krokan.com/arne/

LIVET SOM STUDENT UNDER COVID-19

LIVET SOM STUDENT UNDER COVID-19

online education concept

Jaaa, hvor skal jeg starte?

Jeg er en 21 år gammel student som går en bachelorgrad i Markedsføring og salgsledelse på Høyskolen Kristiania, og går nå et valgemne med navn Digital markedsføring. I dette innlegget vil jeg fortelle kort om hvordan Covid-19 har påvirket studentlivet mitt.

Det å være student under Covid-19 skaper nye og vanskelige problemer som vi må stå ovenfor. Dette kan være alt fra sosiale til økonomiske problemer. Jeg hadde aldri trodd at jeg måtte oppleve å bruke munnbind overalt hvor jeg befinner meg i offentligheten, og i tillegg måtte holde avstand til andre mennesker.

Jeg selv har mistet en del inntekter under Covid-19, ettersom jeg har arbeidet i en bar de siste årene, hvor det nå har vært en del skjenkestopper. Det har ført til at jeg har mindre arbeidstimer og dermed lavere inntekt. Planen min for 2021 er å finne en annen deltidsjobb som er mindre preget av disse restriksjonene. Hvor jeg faktisk kan jobbe til tross for viruset.

Under denne perioden har Covid-19 satt sine spor. Når det hele startet med nettundervisning forsvant mye av motivasjonen, rutinene og jobb. Dette fordi hele hverdagen ble forandret og bekymringene satt sine spor. Vi visste svært lite om dette viruset i starten, og heller ikke om hvor lenge dette ville med vare. Dermed ble jeg mer fristet til å heller se på Netflix og Youtube, i stedet for å lese til de ulike fagene. Dette førte til at eksamensperioden ble veldig tøff med mye arbeid i siste liten. Heldigvis når høstsemesteret startet fikk jeg mer motivasjon og karakterene var bedre enn vårsemesteret. Nå er motivasjonen enda bedre, ettersom karakterene fra høstsemesteret var på mitt ønskede nivå.

Noe av det jeg savner mest er det sosiale med medstudenter. Det har blitt mye tid foran pc-en hjemme. Vi mister det sosiale i skoletimene og det å kunne arbeide sammen med medstudenter fysisk på for eksempel biblioteket. Det er dermed blitt brukt mange timer i Zoom, enten det er i forelesninger eller gruppearbeid.

Jeg vet det kanskje ikke er så interessant å lese en loggføring av livet mitt. Derfor har jeg valgt å si kort om hvordan Covid-19 har påvirket 2020 året. Vi har alle våre egne personlige problemstillinger under alt som foregår i en annerledes hverdag, men det skal sies at under alt dette har jeg hatt et fantastisk år. Jeg ser videre frem mot resten av livet som student på Høyskolen Kristiania, og er spent på denne bloggreisen videre og hva faget Digital markedsføring har å by på.